Jeg har en svakhet for disse spurvene. De er ikke så innpåslitne som duer, men holder seg likevel i nærheten av oss mennesker. Søte og små er de, kvitrer lykkelige - og kan håndmates når de blir trygge nok! Her har de søkt ly for vinden i et tre - den på det første bildet ser faktisk litt ung ut - og er nesten ikke til å se i krattet!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar