Som noen sikkert har fått med seg, så er jeg lykkelig når frosten legger seg og litt vind blander blander seg inn. For da kan jeg jakte på små bekker, sølepytter og denslags. Det er noe med den sammensetningen av kulde, vind og vann som skaper de underligste former. Og jeg er svak for det abstrakte, det asymmetriske og de rette linjene som oppstår. Og selvfølgelig fargene da - som varierer med lyset. Fra hvitt - via pastell - til det dypeste blå.
Hvis du klikker på det første bildet under her, kan man se et ørnehode og vingen, øverst til venstre. Fantastisk hva naturen lager!
2 kommentarer:
Å, det er fint! Og jeg føler at noen ser på meg helt øverst, der.
Ja, isformasjoner er spennende synes jeg! Hvis du klikker på det første miniatyrbildet kan man se en ørn helt øverst til venstre! Synes jeg da!
Legg inn en kommentar